Da var dagen kommet til å tappe ølet over på flasker.
Brygget har stått til gjæring i 17 dager (ca 2,5 uker) og aktiviteten i gjærlåsen var stilnet.
Blandet ut 10 liter lunket (halvvarmt) vann med Star San for desinfisering av gjæringsskann og utstyr.
Jeg desinfiserte to gjæringsspann, ett for omstikkingen og ett for å skylle diverse utstyr i, en dråpemåler, og la en god haug med korker i en mindre bøtte med litt Star San-blanding.
Jeg fylte flaskespyleren og spylte ca 60 flasker, for det meste 0,5 litersflasker, men også noen på 0,33 liter, som jeg hang på flasketreet.
Jeg kalibererte den med noen dråper kaldt springvann.
Siden jeg ikke fikk målt OG (original gravity) da jeg satte brygget så klarer jeg ikke nå å regne ut alkoholmengden, men for å teste ut utstyret så målte jeg FG (final gravity) allikevel.
For måling av alkoholmengde finnes det kalkulatorer på Internett, for eksempel Alcohol By Volume ABV Calculator fra Brewers Friend. En annen ABV-kalkulator.
Jeg dro ut gjærlåsen, det luktet søtt og godt fra hullet, og tok en prøve av ølet med en dråpeteller for å teste FG, og denne målte jeg til 1.020.
Jeg syntes 1.020 er litt for høyt, men på diverse Internett-forum ser jeg at flere opplever slik høy FG med Safale S-04, og det nevnes flere mulige årsaker til dette, som at gjæret ikke får nok oksygen i gjæringsspannet, og at gjærtypen rett og slett har den egenskapen at den ikke spiser mer av sukkeret før den gir seg og etterlater seg et litt søtere øl.
OPPDATERING: Viste seg at jeg har brukt feil kalkulator for beregning av SG og ABV.
Jeg brukte Beer Priming Calculator for å finne ut hvor mye sukker som skulle i sukkerlaken som blandes i ølet under omstikking, før tapping på flasker.
Her førte jeg inn at brygget er på 27 liter, at jeg ønsker 2.2 volum med CO2 (som i følge nettsiden var passe for en belgisk ale) og at temperaturen på brygget holder 21°C, og kalkulatoren foreslo 147gram sukker.
Med en digital kjøkkenvekt helte jeg på 145 gram sukker og ble fornøyd med det, som jeg rørte ut i 5 dl kokende vann i ca 13 minutter.
Etter kokingen av sukkerlaken kjølte jeg ned kjelen i vannbad i vasken.
Jeg satte i gang omstikking til nytt gjæringskar med hevert, og når bunnen i det nye gjæringsspannet var dekket av øl, så helte jeg forsiktig sukkerlaken oppi.
Før omstikking viste gjæringsspannet ca 27 liter, og dette ble noe redusert til 26 liter etter omstikking.
Gjæret som hadde lagt seg på bunnen tok jo også litt plass.
Tok en liten smakeprøve i en kopp.
Jeg syntes smaken var litt flat, bitter humle.
Væsken var litt grumsete, usikker om det er fra gjæren eller fra humla, kanskje en god blanding?
Jeg håper smaken blir bedre etter noen uker på flaske.
Jeg tok 8-10 flasker om gangen ned fra flasketreet og satte på gulvet og fylte én og én med flaskefylleren.
Mens jeg fylte så la jeg kork på toppen av flaska jeg hadde fylt, både for å vite hvem av flaskene jeg hadde fylt og for at rusk ikke skal ramle oppi.
Siden jeg var alene med tappingen, så tok jeg pause i tappingen for å feste korkene, så her er det tid å spare om man er flere.
Å feste korkene med kapselpåsetteren (bordmodell) krever bruk av makt, men kanskje først og fremst taktikk og rutine.
Bra jeg testet denne først før jeg startet tappingen, ved å feste en kork på en tom flaske, for det tok litt tid å få festa korken første gang - det hadde vært kjedelig å slite med når ølet helst skal plaske minst mulig.
Lærte meg etterhvert teknikker for å justere høyden på håndtaket etter flaskehøyde og å bøye løs flaska etter at korken er festet.
Jeg startet med å fylle i noen 0,33 liters flasker, blant annet fordi jeg ønsker å gjøre prøvesmakinger underveis i lagringen, og siden jeg har en forventning om at ølet blir bedre etterhvert så er prøvesmaking greit å gjøre ved å åpne minst mulig øl for hver gang.
I tillegg vil tapping av første flaske plaske med seg oksygenet i heverten, og jeg ønsket å minimere mengden med øl som utsettes for denne plaskingen.
Den siste flaska ville også medføre en del plasking, har jeg erfart fra tidligere testing av heverten, da heverten begynner å suge luft.
Derfor begynte jeg å fylle 0,33 liters flasker når det begynte å bli lite øl igjen i spannet. Dette holdt akkurat til én full 0,33 liters flaske.
Det ble 47 flasker på 0,5 liter og 7 flasker på 0,33 liter.
Den første flaska har jeg merka "1", og den siste flaska har jeg merka "L", og disse blir de første som går til prøvesmaking, noe som jeg planlegger å gjøre om én og to uker.
Jeg vasket også gjærlåsen, heverten med flaskefyller og de andre gjæringsspanna jeg brukte.
Jeg satte flaskene i noen pappesker og gjæringsspann med lokk, for å holde det mørkt, i romtemperatur på ca 21-22°C.
Slik skal de stå i ca 2 uker, før de settes kaldt i et kjøleskap.
Brygget har stått til gjæring i 17 dager (ca 2,5 uker) og aktiviteten i gjærlåsen var stilnet.
Desinfisering
 |
| Flasker til avrenning på flasketre |
Jeg desinfiserte to gjæringsspann, ett for omstikkingen og ett for å skylle diverse utstyr i, en dråpemåler, og la en god haug med korker i en mindre bøtte med litt Star San-blanding.
Jeg fylte flaskespyleren og spylte ca 60 flasker, for det meste 0,5 litersflasker, men også noen på 0,33 liter, som jeg hang på flasketreet.
Måling av FG
Refraktometeret jeg bestilte med bryggeutstyret kom denne uka.Jeg kalibererte den med noen dråper kaldt springvann.
Siden jeg ikke fikk målt OG (original gravity) da jeg satte brygget så klarer jeg ikke nå å regne ut alkoholmengden, men for å teste ut utstyret så målte jeg FG (final gravity) allikevel.
For måling av alkoholmengde finnes det kalkulatorer på Internett, for eksempel Alcohol By Volume ABV Calculator fra Brewers Friend. En annen ABV-kalkulator.
Jeg dro ut gjærlåsen, det luktet søtt og godt fra hullet, og tok en prøve av ølet med en dråpeteller for å teste FG, og denne målte jeg til 1.020.
Jeg syntes 1.020 er litt for høyt, men på diverse Internett-forum ser jeg at flere opplever slik høy FG med Safale S-04, og det nevnes flere mulige årsaker til dette, som at gjæret ikke får nok oksygen i gjæringsspannet, og at gjærtypen rett og slett har den egenskapen at den ikke spiser mer av sukkeret før den gir seg og etterlater seg et litt søtere øl.
OPPDATERING: Viste seg at jeg har brukt feil kalkulator for beregning av SG og ABV.
Karbonering med sukkerlake
For at ølet skal karbonere må det tilføres sukker før det tappes på flasker.Jeg brukte Beer Priming Calculator for å finne ut hvor mye sukker som skulle i sukkerlaken som blandes i ølet under omstikking, før tapping på flasker.
Her førte jeg inn at brygget er på 27 liter, at jeg ønsker 2.2 volum med CO2 (som i følge nettsiden var passe for en belgisk ale) og at temperaturen på brygget holder 21°C, og kalkulatoren foreslo 147gram sukker.
Med en digital kjøkkenvekt helte jeg på 145 gram sukker og ble fornøyd med det, som jeg rørte ut i 5 dl kokende vann i ca 13 minutter.
Etter kokingen av sukkerlaken kjølte jeg ned kjelen i vannbad i vasken.
Omstikking
 |
| Heverten jobber |
Før omstikking viste gjæringsspannet ca 27 liter, og dette ble noe redusert til 26 liter etter omstikking.
Gjæret som hadde lagt seg på bunnen tok jo også litt plass.
Tok en liten smakeprøve i en kopp.
Jeg syntes smaken var litt flat, bitter humle.
Væsken var litt grumsete, usikker om det er fra gjæren eller fra humla, kanskje en god blanding?
Jeg håper smaken blir bedre etter noen uker på flaske.
 |
| Fylling av flasker |
Tapping til flasker
Når omstikkingen var ferdig startet jeg tapping til flaskene.Jeg tok 8-10 flasker om gangen ned fra flasketreet og satte på gulvet og fylte én og én med flaskefylleren.
Mens jeg fylte så la jeg kork på toppen av flaska jeg hadde fylt, både for å vite hvem av flaskene jeg hadde fylt og for at rusk ikke skal ramle oppi.
Siden jeg var alene med tappingen, så tok jeg pause i tappingen for å feste korkene, så her er det tid å spare om man er flere.
 |
| Kapselpåsetter, bordmodell |
Bra jeg testet denne først før jeg startet tappingen, ved å feste en kork på en tom flaske, for det tok litt tid å få festa korken første gang - det hadde vært kjedelig å slite med når ølet helst skal plaske minst mulig.
Lærte meg etterhvert teknikker for å justere høyden på håndtaket etter flaskehøyde og å bøye løs flaska etter at korken er festet.
Jeg startet med å fylle i noen 0,33 liters flasker, blant annet fordi jeg ønsker å gjøre prøvesmakinger underveis i lagringen, og siden jeg har en forventning om at ølet blir bedre etterhvert så er prøvesmaking greit å gjøre ved å åpne minst mulig øl for hver gang.
I tillegg vil tapping av første flaske plaske med seg oksygenet i heverten, og jeg ønsket å minimere mengden med øl som utsettes for denne plaskingen.
Den siste flaska ville også medføre en del plasking, har jeg erfart fra tidligere testing av heverten, da heverten begynner å suge luft.
Derfor begynte jeg å fylle 0,33 liters flasker når det begynte å bli lite øl igjen i spannet. Dette holdt akkurat til én full 0,33 liters flaske.
 |
| Gjæringsspannet må rengjøres |
Den første flaska har jeg merka "1", og den siste flaska har jeg merka "L", og disse blir de første som går til prøvesmaking, noe som jeg planlegger å gjøre om én og to uker.
Rengjøring
Det første gjæringsspannet måtte tømmes for gjær- og humlerester, som gikk i søpla, og jeg vasket spannet med en svak blanding med PBW.Jeg vasket også gjærlåsen, heverten med flaskefyller og de andre gjæringsspanna jeg brukte.
 |
| Flasker med nytappet hjemmebrygget øl |
Ny ventetid
Nå er det bare å vente enda mer.Jeg satte flaskene i noen pappesker og gjæringsspann med lokk, for å holde det mørkt, i romtemperatur på ca 21-22°C.
Slik skal de stå i ca 2 uker, før de settes kaldt i et kjøleskap.
Lærdom
Jeg fant raskt ut at forskjellige høyder på flaskene ga problemer med kapselpåsetteren, da jeg stadig måtte justere høyden opp og ned.
Til neste gang bør jeg sortere flaskene etter høyde, slik at jeg ikke trenger å stille om høyden så ofte.
Kommentarer
Legg inn en kommentar